En fortelling om Jesus

Diktet ble skrevet til barna på Moe og Granly skole sine julegudstjenester og ble fremført som preken.
Skrevet av Erling Rantrud

 

 

Har du hørt fortellingen om Jesus?

Har du hørt om alt?

Vet du hvem han er?

Har det blitt deg fortalt?

 

For Jesus, Han er Frelseren.

Størst i himmel og på jord.

Nå får du høre fortellingen

om Jesus, et esel og hans mor.

 

Det skjedde i de dager

da keiseren het Augustus.

Konen hans var fager.

Han levde i sus og dus.

 

Men Augustus var en konge

som var veldig glad i makt.

Klærne hans var fjonge,

og slottet fullt av prakt

 

Keiseren eide verden.

Han hadde sendt hæren ut.

Mens hæren var på ferden

Kom de omsider til slutt

 

Til Jerusalem i Jødeland.

Der slo de seg ned.

Med sverd og skjold og jernhand

styrte de mot fred.

 

Fred heter «Pax» på språket

soldatene snakket da,

Men folket merket åket

som «pax» fra soldatene gav.

 

Augustus styrte Roma,

den største by på jord.

All verdens land og riker

Var på kartet på hans bord.

 

Men litt nedi hjørnet på kartet,

i et bitte lite land

satt Josef, du vet, han smarte,

han som var snekkermann.

 

Han bygget et hus i Nasaret.

Det var der han ville bo

sammen med sin Maria.

Der ville de bo, de to.

 

Så kom det et bud fra store Rom

om at hele verden skulle telles.

De måtte reise dit fra der de kom

slik det i Bibelen fortelles.

 

Josef dro da til Betlehem,

for han måtte reise dit.

Josef sitt esel ble med dem.

For Maria var det et slit.

 

Maria hadde barn i magen.

Et stort under hadde skjedd.

En engel hadde gitt bud til Maria,

og hele Nasaret hadde ledd.

 

For Engelen hadde fortalt henne

at før hun ble sammen med sin mann,

skulle Gud gi henne barnet.

Tenk at det kunne gå an!

 

Men Maria, hun visste veldig godt

at engelens ord var sant.

Hun syntes det var veldig flott,

og Ordet fra Gud, det vant.

 

Men da de kom til Betlehem,

da fikk de ikke ro,

for det fantes ikke plass til dem,

ingen sted de kunne bo.

 

Ingen sted for et barn å bli født,

ingen pute å hvile på.

Maria, hun var blitt så trøtt,

men se der: En stall! Og så!

 

Maria kunne hvile litt

i varmt og mykt, tørt høy.

Eselet, det tenkte nok sitt.

«Folk i maten, det er ikke gøy».

 

Men, hvilen den ble kortvarig,

for det var nå det skulle skje:

En fødsel, det er farlig det,

Men Herren Gud var med.

 

Maria gråt og hadde vondt.

Josef hjalp så godt han kunne,

men den kvelden var det ikke plass for noe ondt.

Det var rett sted Josef hadde funnet.

 

En stjerne lyste klart og rent

høyt oppe i det blå.

Guds sønn til jord var sendt.

Han kom blant de fattige små.

 

Og ute på marken rundt Betlehems by

der var det en saueflokk

og gjetere rundt bålets ly.

De syntes de var fattige nok.

 

For gjeterne var ikke folk

som andre synes godt om.

De hadde bare kjepp og dolk,

en kappe, intet husrom.

 

De satt alene i mørket der

og passet på flokken sin.

De var lutalei av Romas hær

mens drømmen sovnet inn.

 

De drømte om en Frelser,

en til å gjete dem!

De ventet på Messias,

men hvor var han? Og hvem?

 

Med ett hele himmelen lyste opp,

og natt ble mer enn dag.

En engel sto på lysets topp

og sang til Guds velbehag.

 

Han sang om en konge født i natt:

Messias, frelsermann.

Til jord var kommet den største skatt.

Det lille barnet, det var han!

 

Og gjeterne, de sprang av sted,

de sprang så fort og lett.

De ville så veldig gjerne se

det ingen før hadde sett.

 

De kom til slutt til en liten stall

slik engelen hadde sagt.

Ingen arving i en kongehall,

men et barn i litt halm var lagt.

 

Og gjeterne, de skjønte så

at dette var Guds sønn.

De løp glade hjem, for nå

hadde Gud hørt deres bønn.

 

 

Og barnet vokste og ble en mann,

en mann med skjegg og hår.

Han vandret rundt i det tørre land.

Han var Jesus, som du forstår.

 

Han fortalte folk om kjærlighet:

«Guds rike er kommet nær.»

Han fortalte om Guds gode fred,

fred og frihet for alle her.

 

For fred er mer enn slutt på krig

og sult og sorg og nød.

Jesus ville for evig tid

gjøre slutt på den evige død.

 

Og for å kunne klare det,

kunne han ikke gjøre galt.

Vi mennesker gjør så ofte feil,

men han skulle klare alt!

 

Han helbredet de som var syke der

og han tilgav dem deres synd,

og sa at vi ikke trenger gjøre mer

enn å tro Ordet fra Guds munn.

 

Jesus vandret vidt og bredt,

og folket fulgte med.

De så ting som aldri før var sett.

Selv blinde kunne se!

Men folk med makt så også det

som Jesus gjorde da.

De hvisket onde ord, og så;

Fanget de Jesus og sa:

 

Du har sagt at du er Gud,

og for det så må du dø.

Vi pisker deg og slår din hud.

På korset skal du blø!

 

Og Jesus, han ble spikret fast

til et kors av grovt, tørt tre,

og på ham verdens synd ble lagt.

Ingen orket lenger se.

 

Jesus Kristus døde der,

alene, uten makt.

Han åndet ut og ble forlatt.

Kongen strippet for sin prakt.

 

Men nå skal jeg fortelle deg

et stort mysterium:

Jesus tok din synd på seg

og fôr ned til dødens bunn.

 

Og der i døden ble synden lagt

og er der til evig tid,

men Jesus, Han sto opp med makt

i morgenrøden blid.

 

Han lever i dag, og vi kan tro

at vi lever på grunn av ham,

og at han i hjertet vårt vil bo,

sette fri fra skyld og skam.

 

Har du hørt fortellingen om Jesus?

Har du hørt om alt?

Vet du hvem han er?

Har det blitt deg fortalt?

 

Nå har du hørt hvem Jesus er.

Han er Guds egen sønn.

Han hersker over himmelens hær,

og hører våres bønn.

 

For Gud, Han er så glad i deg

at han ikke vil la deg dø.

Det var for å ta oss inn til seg

at Jesus måtte blø.

 

Så om du gjør noe galt en gang,

og dagen er trist og lei,

så husk at du kan gå til ham

som har gjort opp for deg.

 

Så nå kan du feire julefest.

Du kan ta imot Guds ord

om han som fødtes i en stall,

vår Frelser og vår bror.