Landet i hjemlandet

Familien Andersson er hjemme i Sandefjord igjen. For første gang på mange år har de ingen dato for ny utreise til Mongolia.

Likevel er det ikke selvsagt at Norge er deres egentlige hjemland. Barna har bodd flere år av sine liv i Mongolia enn i Norge. Derfor blir mye av fokuset den nærmeste tiden å tilpasse seg det norske samfunnet.

21. august hadde Sandefjords blad et flott tosiders oppslag om hjemkomsten med tittelen Hjem er som å reise ut. Avisa har gitt oss tillatelse til å gjengi artikkelen på våre nettsider. Hele artikkelen kan leses her som PDF.

Vi er takknemlige for at familien har hjulpet oss med å bringe evangeliet ut til alle folkeslag, men vi er også glade for å ha dem hos oss igjen. Gunn, Bertil og barna har vært utsendinger for hele DELK og Misjonssambandet, men siden Moe er deres hjemmenighet, har det vært ekstra flott for oss å følge dem.

Men også for Andersson har menigheten vår betydd mye både mens de var ute, og nå etter hjemkomsten:
– Vi har hatt vissheten om flere forbedere for arbeidet og for oss. Vi har også satt stor pris på at menigheten har bedt om informasjon til møter og gudstjenester, sier Bertil og legger til at de også er svært takknemlige for å komme tilbake til gode venner og et godt fellesskap, både store og små. Ikke minst er familien glad for at det ble lagt til rette for plass til Benjamin (14), Rebecca (10) og Jonatan (8) ved Moe skole, noe de beskriver som uvurderlig.

Denne høsten har Bertil en stilling i NMS her hjemme, men etter nyttår blir han menighetsprest i DELK Telemark sammen med Jens Bjørnsgård. Gunn vil fortsatt jobbe med diverse litteraturprosjekter knyttet til Mongolia.

Vi ønsker alle fem velkommen tilbake til Sandefjord og Guds gode velsignelse over tiden som ligger foran.