Påskemåltid spekket av frelseshistorie

Skjærtorsdag 2015 ble menigheten i Moe kirke invitert til en helt spesiell påskesamling – påskemåltid etter bibelsk mønster. Rundt 50 deltakere i alle aldre fra 4 til 84 år fikk smake og kjenne at Herren er god.

Benkeradene i kirken var byttet ut med et hesteskoformet festbord. Jan Rantrud, høgskolelektor ved NLA Bergen og tidligere misjonær for Israelsmisjonen, delte sin imponerende kunnskap om det jødiske påskemåltidet, som er verdens eldste nåværende tradisjon. Påskemåltidet er spekket av frelseshistorie, bibelhistorie og god mat. Rantrud viste detaljer og frelsessymbolikk som inntil da hadde gått hus forbi for de fleste av oss.
– I 3500 år har jødene feiret påske slik som dette. Jesus og disiplene satt akkurat som oss den siste kvelden de hadde sammen, innledet Rantrud.

Fire beger
Sentralt i påskemåltidet er et beger som fylles opp fire ganger i løpet av måltidet. Hver gang står begeret for noe spesielt:
1) Åpningsbegeret – Livets beger (livet er en gave fra Gud)
2) Gledens beger (fri fra fra slaveri)
3) Velsignelsens beger (Gud er med og vil oss noe godt. Det er dette begeret Jesus brukte da han innstiftet nattverden.)
4) Frelsens beger (peker fram mot det virkelige store måltidet hjemme i himmelen)

Usyret brød
Også det usyrede brødet er en viktig del av påskemåltidet. Kanskje det mest overraskende for mange var de bitene av brødet som ble gjemt bort i starten av måltidet, og tatt fram igjen i forbindelse med velsignelsens beger. Dette ble lagt til side for å minne om «han som kommer» – Messias.

Jesus fyller påskemåltidet med nytt innhold; han er på mange måter oppfyllelsen av måltidet. Jesus var skjult veldig lenge, men så kom han og ble det som påskemåltidet egentlig handler om. Det ligger derfor en dyp mening i at Jesus bryter brødet og innstifter nattverden nettopp i den fasen av måltidet da det bortgjemte brødet tas fram.

Et annet type brød som kanskje er det aller viktigste i påskemåltidet, er «livets brød»; lesing av sentrale bibelavsnitt. Det er også svært interessant at vi har en nøyaktig gjengivelse av hva Jesus sa under måltidet. Mens Matteus bare beskriver litt av dette, bruker Johannes fem kapitler på å gjengi Jesu ord fra påskemåltidet. Johannes satt ved siden av Jesus og hørte alt han sa, mens Matteus satt lengre unna og fikk derfor sannsynligvis ikke med seg alle disse detaljene.

Hva med påskelammet?
I jødisk tradisjon skal hovedretten være et nyslaktet lam. Kristne jøder tenker at påskelammet ble slaktet en gang for alle – i Jesus – og at det ikke trengs noe nytt slaktoffer. Derfor har de en annen hovedrett, gjerne som gjestene i Moe kirke fikk servert: linsesuppe.
– Linsesuppe er verdens dyreste matrett, hevdet Jan Rantrud.
– Esau solgte hele førstefødselsretten til lillebroren sin for en tallerken linsesuppe.
Rantrud fortalte også at lammene som ofte ble brukt, var avlet opp på Betlehemsmarkene og ledet opp til Jerusalem den samme veien som Jesus gikk. Også her vises det hvor sterk kopling det er mellom det gammeltestamentlige offerlammet og Guds Lam i NT.

Måltidet ble ikke fullført
Påskemåltidet skulle vare fra solnedgang og til litt over midnatt, men Jesus og disiplene gikk ut før måltidet var fullført. Noe ble stående igjen – et beger vin med noen brødbiter liggende ved siden av seg … Dette står fortsatt på bordet, gitt for oss hver gang vi går til nattverd.

 

Se gjerne videoklipp fra påskemåltidet, og Jan Rantruds forklaring av de ulike delene, ved å søke etter «Påskemåltidet Moe kirke» på Youtube.